Hjem » Blog » Skolegang i Norge

Skolegang i Norge

I Norge begynner eleven på skolen det året man fyller 6 år, tidligere var det ett år senere. Jeg selv er så gammel så jeg startet ikke før jeg var 7 år, jeg synes selv at dette var tidlig nok. Men det virker som dagens førsteklassinger trives med å gå på skole, det kan nok hende det har skjedd en generasjonsendring her. Har selv jobbet i skoleverket, yrkesfaglig på videregående skole. Det skjer mye spennende i denne sektoren, og det å jobbe med ungdom var noe jeg stortrivdes med. Senere jobbet jeg innen kursvirksomhet for ungdommer i NAV, prøvde å hjelpe dem ut i arbeidslivet etter endt skolegang.

Utdanningen starter allerede i barnehagen

Slik som dagens barnehager er organisert, kan man på mange måter si at dagens barn starter utdanningen sin allerede før de kommer på skolebenken. Det jobbes med både sosiale og faglige mål, og alle barnehager har egne opplæringsplaner som viser hva barna skal kunne mestre og vurderes etter egne mål i denne planen.

Lov om grunnskolen og den videregående opplæring

Paragraf 1-1 i Opplæringsloven, tar for seg formålet med utdanningen. Det er denne som er selve pilaren og styrende for det som skjer fra man begynner i 1.klasse, til man er ferdig på videregående skole.

I hovedsak handler den om å ivareta eleven, slik at de får den opplæringen de har krav på og at det skjer under trygge forhold. Dette gjelder både faglig og sosialt. Lærlinger er også omfattet av Opplæringsloven, man kan på sett og vis si at Opplæringsloven er elevens Arbeidsmiljølov.

Tar her med en gjengivelse av de to første avsnittene i paragraf 1-1 i Opplæringsloven:

Opplæringen i skolen og lærebedriften skal forgå på en slik måte at de er samarbeid og full enighet mellom partene. Dette skal gi muligheter for den eller de involvert for å komme seg videre i livet etter endt skolegang og opplæringstid. Opplæringen skal være slik at den både gir kulturell og historisk forståelse og innsikt.

Det skal også være med alt som har med behandling av mennesker å gjøre på alle plan. Kristendom, humanistisk arv, respekt for mennesker og natur og menneskelig frihet, nestekjærlighet, solidaritet, tilgivelse og alt i de retningene. Alt som er her i landet i forhold til normale lover og regler.

Barnetrinn og ungdomstrinn

Det er litt forskjellig praksis når det gjelder overgangen mellom barnetrinnet, og ungdomstrinnet. Når eleven er ferdig med barnetrinnet etter endt 7.trinn, starter man på ungdomstrinnet etter sommerferien, altså i 8.trinn. Dette er siste etappe før man skal over på videregående opplæring, overgangen mellom grunnskole og videregående skole kan for mange være stor. Ikke minst det å ta valget hva man skal satse på videre, hvilken studieretning er riktig for eleven?

Her har skolene blitt flinke til å ha dyktige rådgivere, dette er et arbeid som vektlegges veldig i 10.trinn. Dette for å sikre mest mulig at eleven tar et riktig valg, og at man ønsker at flest mulig gjennomfører hele utdanningsløpet i den videregående skole.

Videregående skole

Alle ungdommer har rett til videregående opplæring i Norge, man skiller det mellom studiekompetanse eller yrkeskompetanse. For de som velger yrkeskompetanse, er det mest vanlig med 2 år på skolen og 2 år ute i bedrift. For å få oversikt over hva hver enkelt skole har av utdanningstilbud, kan man gå inn på skolens hjemmeside eller få hjelp av skolens rådgiver.

Loven sier at alle har rett til 3 års videregående utdanning, og for elever med spesielle behov kan dette økes med ytterligere 2 år.