Hjem » Blog » Helsevesenet i Norge

Helsevesenet i Norge

  • Postet på: juni 28, 2018
  • By:  
  • Categories: Blog 
  • Kommentarer er skrudd av for Helsevesenet i Norge

Norge har et godt utbygd helsevesen, i et land som Norge med store avstander er det ikke til å komme utenom at noen kanskje bor et stykke unna sitt lokalsykehus. Ideelt sett burde jo sykehusene vært enda flere, men etablering av sykehus må sees opp mot befolkningstetthet og antall innbyggere. Det at man nå fritt kan velge seg sykehus, er også en gode vi har fått men først i den senere tid. Jeg må i alle fall si at jeg er veldig fornøyd, jeg har heldigvis ikke hatt veldig mye behov for å benytte meg av sykehusene, men det jeg har hatt å gjøre med helsevesenet er i alle fall betryggende.

Fastlegeordningen

1.juni 2001 ble det kommunens ansvar, for at alle innbyggere skulle få nødvendig helsehjelp. Alle skal ha en fast lege, derfor ble ordningen naturlig nok hetende «Fastlegeordningen»

Alle kan fritt velge hvilken lege de ønsker, noen leger er fullbooket mens andre har ledige plasser. Det finnes oversikt på internett over legens navn, og om de har ledige plasser.

Det er mulighet for å kunne bytte lege 2 ganger i året, eller om man flytter eller legen slutter, da kan man bytte ytterligere mer enn disse 2 gangene. Jeg tror nok de fleste ikke bytter fastlege så ofte, det er i tilfelle om man ikke er fornøyd med den legen man har fått at bytte skjer.

Hovedregelen er at hver lege skal ha maksimalt 2500 pasienter på sin liste, og barn under 16 år har rett til å ha samme fastlege som sine foreldre.

Fritt sykehusvalg

Dette er en ordning som de senere årene er blitt ganske mye brukt, det går i hovedsak ut på at man kan velge seg behandlingssted selv. Det er noen kriterier, og det er spesialist helsetjenesten det er snakk om. I dag har navnet fritt sykehusvalg, blitt endret til fritt behandlingsvalg.

Frikortordningen

I Norge er det slik at man kan opparbeide seg frikort, for de som er hyppige brukere av helsevesenet, kjøp av medisiner og transport til og fra behandling. Man må betale egenandeler ved behandling, men når frikort er opparbeidet slipper man altså denne egenandelen. Beløpet man må betale inn i form av egenandeler før frikort gis, er i 2018 kroner 2.205.

Barn skal ikke betale egenandel, og opparbeider seg av den grunn aldri noe frikort.

Ordningen er endret noe det siste året, det finnes nå 2 frikorttyper. Frikort I gjelder vanlige helsetjenester, medisiner og transport. Mens frikort II gjelder mer spesialister som fysioterapi, enkelte tannbehandlinger og behandling i utlandet.

Pasientreiser

For å kunne komme seg til og fra behandling, er det mange som er avhengig av hjelp til transport. Det er den behandlende enhet som skal avgjøre dette behovet, i de fleste tilfeller fastlegen eller sykehus. Det er medisinske årsaker som skal legges til grunn for avgjørelsen, om man har rett til pasientreise.

Det er ikke noe begrensning i avstand, om man oppfyller kriteriene får man innvilget transport. Om det ikke er mulig med kollektivt, er det ofte taxi eller annen transportør som står for denne tjenesten.